Tilbake til hovedsiden.

~ UKAS FORTELLERSTEMME ~

Artikkelen under er hentet fra bloggen "Den store fortellerdagen"


Kari Thingelstad

 

 

  • Hva slags tilknytning har du til den muntlige fortellingen?

    Det er jo litt både herfra og både derfra, det å bli fortalt for og samtidig kunne være med å påvirke hva som hendte i historien har jeg gode barndomsminner om. Faren min diktet opp historier og fortalte og fortalte, søndag morgen i senga, om Bjørnen og Reven ute i skogen, så sovnet han, jeg vekket han og han fortsatte der han slapp. Om igjen og om igjen, søndag etter søndag!

    Og jeg så alt som hendte så klart for meg.

    Til mine egne barn fortalte jeg blant annet også fra den gang jeg var liten. Jeg vokste opp ute på landet der «verden strekker seg helt til den andre siden av prestegårdshagen». Jeg har jobbet mange år i barnehage også, så det å fortelle og lage små historier var en del av hverdagen. Og nå er jeg så heldig å ha barnebarn å fortelle for, og barnebarn som forteller eventyr tilbake til meg!

    Det å fortelle, sånn «ordentlig og satt i system» begynte jeg med etter et kurs med Benedicte Hambro i 1997. Det var moro! Etter hvert ble det mange sommerkurs med Nordisk Fortellerseminar og stadig vekk andre fortellerkurs både her og både der. På Jørgen Moes fødselsdag hvert år, så sitter nå jeg i en liten husmannsstue med fyr på peisen og inn kommer grupper  med barnehagebarn, og så «var det en gang». I 10 somre har jeg fortalt lørdagsfortellinger og fortalt for besøksgrupper på Eventyrmuseet Villa Fridheim. Det er et artig sted. Som barneskolelærer er jeg jo veldig, veldig heldig og får brukt fortellingens mangfold til fulle! Inne som ute, i sol og i regn!

    Hva fascinerer deg ved muntlig fortelling?

    Den ubegrensede friheten i det å dikte en historie. Alt kan hende. Det er gøy når tankene «får vinger» og spesielt når barns tanker «flyr av gårde»! Verden er jo også full av fortalte eller skrevne historier! En eller annen historie passer alltid tenker jeg, – påkommenhet eller planlegging. Det er to gode ting. Jeg pleier å si at jeg har «gjort mye rart i livet og det aller mest brukervennlige er helt klart å skolere meg som forteller». Hva er for eksempel en vikartime uten en fortelling? Det er helt og aldeles sant det at fortellinger kommer til deg! Når jeg hører eller leser noen fortellinger, vet jeg veldig raskt om de kommer til å bli «mine» eller ei. Det å bli bevisst både mine egne indre bilder og det at jeg som forteller er med på å skape indre bilder hos andre er inspirerende. Når jeg holder kurs er det alltid fascinerende å oppleve at både barn og voksne får tro på at «det jeg forteller, det er jo verdt å høre på»!

    Hva opptar deg nå?

    Akkurat nå i starten på skoleåret er det å få alle mine 18 små førsteklassinger til å fortelle/fabulere foran klassen sin, og like det! De kan fortelle om en ting, om et bilde eller en hendelse. Og det er min oppgave at lytterne blir «godt oppdratt», slik at dette for alle, alltid (i hvert fall i klassesituasjonen) blir en god opplevelse, som de ønsker mer av! Så hittil i år har det vært mange artige småfortellinger. Et lokk ble i går til en flyvende tallerken på vei ut i verdensrommet. Noe skummelt, noe magisk, noe morsomt, noe trist, alt er mulig. Jeg forteller ofte fortellinger/eventyr i klassen. Enten «bare» for gøy, eller som en start på et tema. Av og til kan klassen få velge seg ønskereprise på en fortelling. Ofte har jeg kjent at jeg blir både overrasket og forundret over valget. Og det går opp for meg at innholdet i fortellinger, ja det huskes lenge.  1-4 klasse er ofte sammen til samarbeidstimer. Da er det start med samling rundt lysbålet i gymsalen, her er det fortelling og sang, før gruppene går hver til sitt. Det å ha 55 små i «sin hule hånd» gjør at jeg blir både rørt og glad.

    Høsten er også tid for at jeg holder fortellerkurs i regi av «Den kulturelle skolesekken». Alle 5.klassingene i kommunen får et 3 timers fortellerkurs, vi deler klassene så det er kun 12-14 på hvert kurs. Alle får da prøvd seg både på det å lage fortelling og det å fortelle en fortelling, og det å lytte og skape sine egne indre bilder. Morsomme kurs å holde!

    Jeg liker også godt å holde fortellerkurs for voksne i barnehage, skole eller foreldregrupper. Det med fortelling opplever jeg som frigjørende, både på glede og humør og på kreativiteten. Det hender også jeg bruker fortelling med klienter i gestaltterapi, enten at jeg forteller en passende fortelling, eller vi sammen lager en, kanskje for å få en ny innfallsvinkel til livet?

    Jeg er også megler i Konfliktrådet, og til og med der har jeg brukt fortelling.

    Så ordet fortelling og ordet grense hører aldri sammen!

    Anbefalt bok:

    Det er svært mange gode fortellerbøker ute på markedet. Løp og kjøp!

    Av «vanlig bok» har jeg i sommer gledet meg svært over « Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant». Forfatter Jonas Jonasson skriver blant annet følgende: «Ingen kunne trollbinde sitt publikum mer enn morfar der han satt på ljugebenken, lett bøyd frem over stokken og med munnen full av snus.

    -       Nei, men …er det sant, morfar? sa vi barnebarna forundret.

    -       Den som bare sier det som er sant, ern`te verdt å høre på, svarte morfar»

    Anbefalte fortellerarrangement for gode fortellinger:

    Egentlig har jeg lyst til å ta en tur innom alle de arrangementene jeg leser om på ratatosk!

    Det er så stort mangfold og det er så flott!


 
Klikk her for hele artikkelen
Utskriftsvennlig side

Kari Thingelstad -

ORG.NR 980 893 294

© 2004 Håvard Vidme